Hva menes med myndiggjøring?

I Norge blir du myndig den dagen du fyller 18 år. Det vil si at du da skal være gammel nok til å bestemme over deg selv. Myndighet kan også beskrive en person som har stor formell makt i samfunnet.

Men; her bruker vi ordet på en annen måte.

Å være myndiggjort

Det myndiggjorte menneske er et uttrykk som David Kvebæk tok i bruk om det ansvarlige mennesket. David Kvebæk var forfatter og foredragsholder og en anerkjent familieterapeut på Modum Bad.

Filosofien tar utgangspunkt i selvfølelsen, som er det mest sentrale og følsomme elementet i vår personlighet. Den utvikles inne i oss og avgjør vår evne til å ta imot og behandle impulsene fra verden omkring oss. For noen er denne evnen så god at man f. eks. kan tåle kritikk. God selvfølelse handler om å vite innerst inne at man er vedifull slik man er - uavhengig av hva man gjør og hva man har.

Andre har såpass dårlig evne til å ta inn impulser at det blir en plage for dem selv og for de i nærheten. Selvfølelsen er altså ikke en følelse på linje med frykt, sinne og sorg.

Denne selvfølelsen delte David opp i to sentrale hovedelementer som fikk navnet Handlekraft og Omsorg. Et myndiggjort menneske har like stor del av disse to elementene i sin personlighetsprofil.

Et myndiggjort menneske er ikke et fullkoment menneske eller et supermenneske. Det er et fullstendig menneske - fordi det har forstått at omsorg uten handlekraft er selvutslettende, og Handlekraft uten Omsorg er ødeleggende. Det myndiggjorte skaper en fruktbar enhet av disse to elementene; Handlekraft og Omsorg.

Det myndiggjorte mennesket - et selvstendig og fritt menneske

Resultatet blir et menneske med herlig engasjement, som tar ansvar og har mot til å stå alene - selve forutsetningen for et fruktbart samspill med andre. Det er denne kvinne og denne mann - uansett bakgrunn og hudfarge - som på tvers av landegrenser kan møtes i familier, på skolene og på arbeidsplassene, som kan skape et håp om en bedre verden.

Som en myndiggjort person , kan du skape en bedre fremtid på 3 områder:

Privatlivet

Hvem er det som ikke drømmer om å stå opp om morgenen og glede seg til å ta fatt på en ny dag? Som myndiggjort, kommer du til å oppleve dette oftere fordi det blir færre ting som sårer deg. Dette fører igjen til mindre uvennskap, trakassering, mobbing og tvister i familier. Du blir også flinkere til å ta imot - og gi komplimenter fordi du har større indre trygghet. Du blir en bevisst og myndiggjort aktør i eget liv!

Arbeidslivet

Et myndiggjort tenkesett på arbeidsplassen, skaper større arbeidsglede, økt engasjement og mindre sykefravær. Dette skyldes i stor grad at den psykologiske tryggheten blir større blant myndiggjorte mennesker.

Samfunnslivet

Vebjørn Fagernes, grunderen av Nordnorsk Lederutvikling, sier at myndiggjort tankegang er en nødvendighet i forståelsen av demokratiet. Dessuten blir det mye enklere å praktisere en bærekraftig forvaltning av jordens ressurser.

Typiske overbevisninger hos en myndiggjort person:

Mennesket har en naturlig lyst til å gjøre noe som er riktig.
Konflikt er en del av dynamikken for å skape gode prestasjoner på arbeidsplassen. Uten konflikt utvikles selvgodhet og snillisme.
Alle konflikter kan løses dersom vi erkjenner at alle har rett – sett fra sin synsvinkel .

En myndiggjort person har forstått Albert Einsteins ord:

«Det er ikke observasjonene som bestemmer våre teorier - det er våre teorier som bestemmer hva vi observerer».

Hva er selvfølelse – og hva er det ikke?

Selvfølelse

Hjørnesteinen i myndiggjøring

Vi blander ofte sammen begrepene selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om din tillit og tro på det du kan og gjør som er synlig for andre.

To ting vi mennesker er opptatt av:
Oppnå glede og unngå smerte. Med andre ord; beskytte vårt eget verd som menneske. Alle ønsker for eksempel å våkne om morgenen full av lyst og glede til å ta fatt på en ny dag. Denne gleden springer nesten alltid ut fra god selvfølelse.

Selvfølelse er ikke det samme som selvtillit

Selvbilde, selvfølelse og selvtillit er ofte ord som brukes om hverandre, men de har litt forskjellig betydning.

Selvtillit handler om hvordan du vurderer dine egne prestasjoner.

Selvbilde handler om dine vurderinger av deg selv. Det handler om hva vi tenker om oss selv, og hvordan vi tror andre oppfatter oss.

God selvfølelse kommer som et resultat av å ta ansvar for egen væremåte

Dersom vi unngår å ta ansvar for eget liv, blir vi et offer for omstendighetene, og selvfølelsen vil lide. Likevel opplever vi at selvfølelsen får lite oppmerksomhet i vår kultur. Vi tror at det kan være forklaringen på det stadig økende antallet relasjonskonflikter i dagens samfunn. Og det igjen kan være grunnen til at Norge har det høyeste målte sykefraværet i Europa?! Denne selvfølelsen delte David Kvebæk opp i to sentrale hovedelementer som har fått navnet Handlekraft og Omsorg.

David Kvebæk forklarer selvfølelse slik:

«Selvfølelsen beskriver den verdien du tillegger deg selv som menneske og styrer hva du tenker og sier».

To uttalelser om selvfølelse :

«Jeg har nå forstått at selvfølelsen styrer hvordan jeg oppfører meg. Et eksempel fra forrige uke: Da var jeg skikkelig stresset, irritert, møtt mange motbakker osv. med prosjektet. Etter endt dag skulle jeg handle, og ekspeditøren i kassa var virkelig en drittsekk. På vei hjem innså jeg at ekspeditøren ikke hadde gjort noe galt, men min evne til å ha respekt var lik null»

«Følelsene våre er som et kompass i mitt liv. Når vi er klar over egne følelser, blir det lettere å forstå andres følelser»